"You can do a lot in a day!"

Noen ganger kan en film bli mer enn bare halvannen time underholdning. Det hender at jeg rett og slettblir utfordret direkte inn i mitt daglige liv. Nettopp slik ble det da jeg så "In Time" for første gang denne helga. Kort fortalt er storyen denne: Mennesker slutter å aldre ved fylte 25 år. Rundt handleddet har alle en klokke som viser hvor mye tid de har igjen. Denne klokka fylles ved å tjene seg opp mer tid. Når denne eventuelt blir tom, dør man på stedet. Livet er avhengig av tiden. Du kan  handle med den, stjele den eller velge å gi den bort. Penger finnes ikke lenger, verdien ligger i tallene på klokka.  Uttrykket "tid er penger" får ny mening. Det er også der de store kontrastene i samfunnet ligger.

De som er rike på tid kan leve i tusenvis av år, uten å streve for å unngå døden. For de fattige kan overlevelsen avhenge av de neste to timene. Mange lever bokstavelig talt en dag om gangen. Hovedpersonene Sylvia Waies (Amanda Seyfried)  og Will Salas (Justin Timberlake) representerer ytterkantene av disse to samfunnsgruppene. Når deres veier uventet krysses, starter kampen mot et nådeløst og korrupt system. Er det rettferdig at millioner av mennesker må dø for at et fåtall kan få leve evig?

                          

Filmen utfordrer meg på mange plan. For det første: Hvordan ser vår verden ut i dag? I et globalt perspektiv er det nettopp noen få priviligerte mennesker som velter seg i luksus, på bekostning av andre menneskers mulighet til å overleve. Du tenker kanskje at dette er noe jeg ofte bekymrer meg for og virkelig jobber med å bekjempe. Sannheten er at jeg heller gjør som rikmannsdatteren Sylvia Waies; jeg synes ikke det er vanskelig med all lidelsen i verden, fordi jeg rett og slett lukker øynene for den. "In Time" fikk meg til å åpne dem opp et øyeblikk, og sannheten gjør vondt...



Samtidig blir jeg inspirert! Hovedpersonene formidler håp i en tilsynelatende håpløs situasjon. De velger å kjempe for rettferdigheten, selv om det både er vanskelig og politisk ukorrekt. Ikke bare kjemper de, men de velger å ofre alt av egne goder på veien for å hjelpe de svakeste. Will har muligheter til å slå seg til ro med mange hundre år, men tar til takke med maks èn dag til seg selv. Ved spørsmål om risikoen i dette, svarer han med et smil: "You can do a lot in a day!" For et livsmotto!! Tenk hvis jeg kunne våkne hver morgen med tanke på hva jeg kan gjøre for andre i dag! Med øynene åpne for verdens harde realiteter og samtidig bevisst på mulighetene til å bety en forskjell :)

Alle bilder halter, og denne filmen er heller ikke noe unntak. Jeg vil ikke stå inne for alle verdiene som formidles, men det er virkelig godt med en filmopplevelse som gir mening! Dagens anbefaling fra meg :)