fredag 24. august 2012

"You can do a lot in a day!"

Noen ganger kan en film bli mer enn bare halvannen time underholdning. Det hender at jeg rett og slettblir utfordret direkte inn i mitt daglige liv. Nettopp slik ble det da jeg så "In Time" for første gang denne helga. Kort fortalt er storyen denne: Mennesker slutter å aldre ved fylte 25 år. Rundt handleddet har alle en klokke som viser hvor mye tid de har igjen. Denne klokka fylles ved å tjene seg opp mer tid. Når denne eventuelt blir tom, dør man på stedet. Livet er avhengig av tiden. Du kan  handle med den, stjele den eller velge å gi den bort. Penger finnes ikke lenger, verdien ligger i tallene på klokka.  Uttrykket "tid er penger" får ny mening. Det er også der de store kontrastene i samfunnet ligger.


De som er rike på tid kan leve i tusenvis av år, uten å streve for å unngå døden. For de fattige kan overlevelsen avhenge av de neste to timene. Mange lever bokstavelig talt en dag om gangen. Hovedpersonene Sylvia Waies (Amanda Seyfried)  og Will Salas (Justin Timberlake) representerer ytterkantene av disse to samfunnsgruppene. Når deres veier uventet krysses, starter kampen mot et nådeløst og korrupt system. Er det rettferdig at millioner av mennesker må dø for at et fåtall kan få leve evig?

                          

Filmen utfordrer meg på mange plan. For det første: Hvordan ser vår verden ut i dag? I et globalt perspektiv er det nettopp noen få priviligerte mennesker som velter seg i luksus, på bekostning av andre menneskers mulighet til å overleve. Du tenker kanskje at dette er noe jeg ofte bekymrer meg for og virkelig jobber med å bekjempe. Sannheten er at jeg heller gjør som rikmannsdatteren Sylvia Waies; jeg synes ikke det er vanskelig med all lidelsen i verden, fordi jeg rett og slett lukker øynene for den. "In Time" fikk meg til å åpne dem opp et øyeblikk, og sannheten gjør vondt...



Samtidig blir jeg inspirert! Hovedpersonene formidler håp i en tilsynelatende håpløs situasjon. De velger å kjempe for rettferdigheten, selv om det både er vanskelig og politisk ukorrekt. Ikke bare kjemper de, men de velger å ofre alt av egne goder på veien for å hjelpe de svakeste. Will har muligheter til å slå seg til ro med mange hundre år, men tar til takke med maks èn dag til seg selv. Ved spørsmål om risikoen i dette, svarer han med et smil: "You can do a lot in a day!" For et livsmotto!! Tenk hvis jeg kunne våkne hver morgen med tanke på hva jeg kan gjøre for andre i dag! Med øynene åpne for verdens harde realiteter og samtidig bevisst på mulighetene til å bety en forskjell :)

Alle bilder halter, og denne filmen er heller ikke noe unntak. Jeg vil ikke stå inne for alle verdiene som formidles, men det er virkelig godt med en filmopplevelse som gir mening! Dagens anbefaling fra meg :)


onsdag 15. august 2012

Små gleder eller irritasjoner?

Jeg liker å tenke på meg selv som en person med relativt lang lunte. Egentlig blir jeg vel aldri skikkelig sint?
Men i dag ble jeg igjen mint om èn ting som kan irritere meg grenseløst: Folk som står klistra oppi bagasjebandet på flyplasser. Så utrolig unyttig!! Kjenner jeg blir ganske hissig bare jeg tenker på det. Denne tankerekka fører meg inn på et tema som har opptatt meg litt i det siste: Dagliglivets irritasjonsmomenter.
Hvis du tenker etter, kan du nok komme på ganske mange du også.

En bil som kjører i sneglefart foran deg. Et familiemedlem som ikke vil ta oppvasken. En husnøkkel på avveie. Eller rett og slett bare en litt trøtt og kjip dag. Lista kan bli lang.




På facebook er vi flinke til å oppdatere statuser der vi har fokus på livets små gleder. Vi skriver i vei om morgenkaffe, møter med venner, gaver og gode opplevelser. Men er det der fokuset vårt egentlig ligger i "det virkelige liv" ?

Livet byr unektelig på en rekke av både gleder og irritasjonsmomenter. Spørsmålet blir hva vi velger å legge vekt på. Som oftest er det lettere å la seg irritere enn å la seg glede.. Det er nok en av de mange kampene vi mennesker må kjempe med, for å overvinne det onde med det gode. Dersom vi fokuserer på de små gledene, vil naturlig nok de små irritasjonsmomentene bli mindre vesentlig. Kanskje gjør det ikke så mye at folk står klistra oppi bagasjebandet, når jeg tross alt har kommet meg trygt fram med flyet til Tromsø, og i tillegg har fått uventet selskap av en venninne på turen? :)

Jeg tenker i denne sammenhengen på en sang som handler om nettopp det. Å telle alle våre velsignelser. Prøv! Det vil nok vise seg å være ganske mange... :)

Count your blessings, name them one by one,
Count your blessings, see what God hath done!        
Count your blessings, name them one by one,
And it will surprise you what the Lord hath done.
(J. Oatman og E. Excel)

Hvilke velsignelser kan du takke for i dag?

tirsdag 14. august 2012

Velkommen

Velkommen til min blogg! :) :)
Her vil det komme tanker om livet i stort og smått, spøk og alvor.
Jeg har lenge tenkt på at det kunne vært gøy å ha min egen blogg. Kanskje jeg innerst inne har misunt rosa-bloggernes popularitet, eller de mer samfunnskritiske bloggernes innflytelse. Eller det kan rett og slett være skrivekløen eller eksponeringsbehovet som lå til grunn.

Uansett, denne tanken hadde nok aldri blitt en realitet hvis det ikke var for min handlekraftige venninne May Bente. Vi sitter på terassen og nipper til hvert vårt stettglass med cola, når jeg nevner min lille blogg- drøm. Ikke lenge etter har hun tatt fram pc'en og er i gang med å opprette min profil! 

Jeg blir nok hverken rosa- blogger eller skarp samfunnskritiker. Det kommer heller ikke til å florere av private scener fra mitt liv... tror jeg. Egentlig er jeg ikke helt sikker på hva jeg kommer til å bruke mitt nye talerør til. Men når det dukker opp tanker, impulser eller opplevelser jeg mener det er verdt å skrive om, skal jeg prøve å oppdatere! :)

Siden dette er mitt første innlegg, skal jeg komme med et sitat fra min favorittbok, Bibelen. Det er hentet fra predikantens bok kap 3, som også har samme overskrift som min blogg: 

"Alt har Gud gjort skjønt i sin tid.
Også evigheten har han lagt i deres hjerte, men likevel kan ikke mennesket forstå det verk Gud gjør,
fra begynnelsen til enden." Pred.3,11





Jeg vet ikke helt hva jeg kommer til å blogge om, eller hva som kommer til å skje i livet mitt framover. 
Men jeg ønsker å legge alt i Guds hender, og la Han fullføre sitt verk fra begynnelsen til enden! :)
Som jeg så ofte har blitt mint om i det siste: Han har kontroll!

Som ungdommen sier: Vi blogges!