Små gleder eller irritasjoner?

Jeg liker å tenke på meg selv som en person med relativt lang lunte. Egentlig blir jeg vel aldri skikkelig sint?
Men i dag ble jeg igjen mint om èn ting som kan irritere meg grenseløst: Folk som står klistra oppi bagasjebandet på flyplasser. Så utrolig unyttig!! Kjenner jeg blir ganske hissig bare jeg tenker på det. Denne tankerekka fører meg inn på et tema som har opptatt meg litt i det siste: Dagliglivets irritasjonsmomenter.
Hvis du tenker etter, kan du nok komme på ganske mange du også.

En bil som kjører i sneglefart foran deg. Et familiemedlem som ikke vil ta oppvasken. En husnøkkel på avveie. Eller rett og slett bare en litt trøtt og kjip dag. Lista kan bli lang.




På facebook er vi flinke til å oppdatere statuser der vi har fokus på livets små gleder. Vi skriver i vei om morgenkaffe, møter med venner, gaver og gode opplevelser. Men er det der fokuset vårt egentlig ligger i "det virkelige liv" ?

Livet byr unektelig på en rekke av både gleder og irritasjonsmomenter. Spørsmålet blir hva vi velger å legge vekt på. Som oftest er det lettere å la seg irritere enn å la seg glede.. Det er nok en av de mange kampene vi mennesker må kjempe med, for å overvinne det onde med det gode. Dersom vi fokuserer på de små gledene, vil naturlig nok de små irritasjonsmomentene bli mindre vesentlig. Kanskje gjør det ikke så mye at folk står klistra oppi bagasjebandet, når jeg tross alt har kommet meg trygt fram med flyet til Tromsø, og i tillegg har fått uventet selskap av en venninne på turen? :)

Jeg tenker i denne sammenhengen på en sang som handler om nettopp det. Å telle alle våre velsignelser. Prøv! Det vil nok vise seg å være ganske mange... :)

Count your blessings, name them one by one,
Count your blessings, see what God hath done!        
Count your blessings, name them one by one,
And it will surprise you what the Lord hath done.
(J. Oatman og E. Excel)

Hvilke velsignelser kan du takke for i dag?