onsdag 9. september 2015

Det vakre

Det er en stund siden sist innlegg her på bloggen. "Alt har sin tid", og den siste tiden har vært preget av en stor hendelse som vil påvirke resten av mitt liv: Jeg har giftet meg, mannen min har flyttet til Tromsø, vi har flyttet sammen og jeg har endret etternavn! Ekteskap vil sikkert bli et aktuelt tema for et senere innlegg, men denne gangen har jeg noe annet på hjertet.

Hva er det som gjør et menneske vakkert?

Så mange forslag. Og så uendelig mange bilder. Mennesker i flotte klær, mennesker i utfordrende klær, mennesker uten klær. Debatter om hvor standarden skal være; tynn, trent eller formfull? Mange blir provosert av lettkledde damer med stramme rumper og usynlige mén etter fødsel, og tar opp kampen ved å legge ut nakenbilder av sin egen "normale" kropp. Kommentarer slenges fra begge sider; "beinrangel" eller "feit".

Jeg tenkte jeg skulle bidra til saken med min egen liste. Hva jeg synes er vakre kvinner og kjekke menn. Her kommer den.

En vakker kvinne er en som:

- Viser ubetinget godhet mot andre
- Har omsorg for familien sin
- Tar vare på de svakeste
- Snakker godt og sant om andre
- Står opp for det hun tror på
- Er en lojal venninne

En kjekk mann er en som:

- Tar ansvar
- Holder løfter
- Ofrer sin egen komfort for andre
- Kjører deg helt til døra
- Behandler sin mor med respekt
- Er en lojal venn

Listene kunne vært lengre, og de samme punktene vil selvfølgelig gjelde begge kjønn, men jeg skriver med konkrete hendelser og personer i tankene. Erfaringer som har lært meg hva som virkelig gjør en person vakker i mine øyne.

En venninne kom med et hjertesukk til meg her om dagen: "Hva skjedde egentlig med det å være snill?". Hun opplevde at godhet ikke lenger var en viktig verdi å ha med seg. Omgivelsene rundt henne signaliserte helt andre "krav" for å bli likt og komme seg opp og fram: Utseende, trening, "underholdningsverdi" og høye prestasjoner var bare noen av dem.

Har du lurt på det samme? Streber du etter verdiene jeg har listet opp ovenfor, men opplever at de ikke blir satt pris på? Tenk på den personen i livet ditt som du setter aller høyest. Eller en person som har fått bety en stor forskjell i livet ditt. Hvilke egenskaper hos vedkommende er viktigst for deg? Et pent ansikt eller en stram rumpe? Kanskje toppkarakterer eller gode idrettsprestasjoner? Neppe.



Så nei, verdien av å være snill og god er ikke borte. Den er bare gjemt litt bort. Den ligger der, nærmest hjertet og våre dypeste verdier, men den kommer ikke fram i rampelyset. Den fanger ikke like øyeblikkelig oppmerksomhet som Caroline Berg Eriksens nakne rumpe, men har langt mer varig virkning. Den gir kanskje ikke like mange likes på facebook, men den kan bevare et nært og godt vennskap. Den gir deg heller ikke årets mammakropp, men barna dine vil kunne føle seg trygg og elsket.

Kanskje burde vi tenke over hvilke komplimenter vi gir til hverandre. Hva kommenterer du oftest hos vennene dine? Det er så enkelt å si "fin jakke", "fint hår", "fin hud". Komplimentene kan komme impulsivt, og du slipper å legge for mye følelser i dem. Det er fint å gi en person komplimenter for utseendet også, det kan bli en nødvendig oppmuntring i hverdagen. Men hvis det eneste du får komplimenter for er utseendet, vil du etter hvert begynne å tro at utseendet ditt er det viktigste ved deg. Og hva da når du ikke føler deg fin?


Hva hvis vi begynte å gi hverandre komplimenter for de indre verdiene også?

"Jeg beundrer hvordan du tar vare på lillesøsteren din!"

"Så bra at du snakket med han som satt alene i dag!"

"Takk for at du er en venn jeg kan stole på!"

"Du er så tøff som står for det du tror på!"

"Jeg legger merke til at du aldri snakker vondt om andre."


Tenk over hvilke verdier du setter høyest, og la andre mennesker vite at du ser disse verdiene i dem!


"Den som elsker hjertets renhet og taler vennlig, han har kongen til venn" (Ords.22,11).