Klumpen i magen

Thea bevegde seg sakte over skolegården. Snøen knaste under skoene hennes. Hun tok seg god tid. Det var enda fem minutter til timen skulle begynne, og hun ville ikke være for tidlig ute. Å måtte stå i gangen og vente på læreren var det verste. Alt ble så åpenbart da. Klumpen i magen ble alltid tyngre de minuttene hun ventet i gangen.

Sakte åpnet hun døra til hovedinngangen på ungdomsskolen. Lyden av stemmer og latter slo mot henne. Men de virket ikke oppmuntrende. Tvert imot ble klumpen i magen tyngre. Hun fant veien gjennom den bråkete parallellklassen. Stoppet ved sin egen knagg utenfor klasserommet. Kikket seg rundt: Jentene var der. Som forventet. De stod samlet rundt Siri og så på noe på ipaden hennes. Det var visst noe veldig morsomt, for alle fniste og pekte, mens de lente seg enda tettere sammen.

Thea hang Canada Goose- jakken på plass. Den var helt ny. Moren hennes hadde endelig gitt seg etter ukesvis med masing. Hun kunne ikke forstå hvorfor Thea absolutt ville ha en ny jakke, når hun hadde fått en til jul i fjor. Men mødre skjønte ingenting. De skjønte ikke at de andre jentene byttet ut jakkene sine hvert år. De skjønte heller ikke hvorfor det var viktig å ha en ekte merkejakke. De forsto absolutt ikke at norske elever fortsatt bruker uniformer. Minst av alt skjønte de viktigheten av å være en i mengden. De trodde det beste var å skille seg ut. Thea skulle gjort hva som helst for å ikke skille seg ut.

Hun skulle gjerne visst hva som hadde endret seg etter at hun begynte på ny ungdomsskole. Plutselig var alle de gamle vennene borte. Plutselig virket det som de andre jentene var en del av et hemmelig univers hun ikke fikk ta del i. Det hadde nesten vært bedre om de banket henne opp. Usynlighet var verre en slag. Hun følte seg som en irriterende tyggegummi som hadde festet seg under skoen deres. Kanskje var det nettopp det hun var.

For noen uker siden hadde Malin fått seg ny jakke. Den var samme modell som Thea sin, bare i en annen farge. Siri hadde gjort et stort nummer av å kommentere hvor stilig den var. Hun arrangerte «fotoshoot» i friminuttet, slik at Malin kunne legge ut nytt profilbilde på facebook med den nye jakken på. Bildet fikk dobbelt så mange likes som Thea noen gang hadde fått. Alle jentene kommenterte med minst et hjerte hver. Til og med læreren hadde sagt at hun skulle ønske hun hadde en slik jakke.

Thea så på klokka. Det var to minutt igjen. Klumpen i magen vokste enda litt til. Hun ble stående ved knaggrekka. Jentene hadde fortsatt fokuset mot ipaden. De hadde ikke sett at hun kom. Da hadde de heller ikke fått sjansen til å kommentere den nye jakken. Hun nølte litt før hun bestemte seg for å ta den på igjen. Den var varm. Litt for varm. Men det spilte ingen rolle. Nå kunne ingen unngå å legge merke til henne.

*

Klokka ringte. Siri pakket ipaden raskt ned i sekken, mens hun fortsatt lo av videoen de hadde sett på youtube. Det var så deilig å starte dagen med litt god underholdning, spesielt når så mange av de andre jentene også ville se sammen med henne. Alle unntatt Thea, selvfølgelig. Den nye jenta holdt seg alltid for seg selv. Hun virket ikke det spor interessert i å bli kjent med klassen sin. Når Siri fortalte noe morsomt var hun den eneste som ikke lo. I lunsjpausen tok hun alltid med maten sin ut, i stedet for å sitte inne med de andre. Når de hadde reunion fra barneskolen virket det som om hun ble fornærmet for ikke å bli invitert. Hvis noen nevnte noe gøy som hadde skjedd på festen, snudde hun seg alltid demonstrativt mot vinduet. Det var tydelig hva hun mente om dem.

Siri kastet et blikk på henne, der hun stod borte ved knaggrekka med jakken sin på. Skulle hun liksom drite i reglene her også? Heldigvis er ikke Siri en slik person som overreagerer. Hun er den eleven i klassen som prøver å være venn med alle, selv om enkelte personer er mer vanskelige enn andre. Thea er et slikt vanskelig prosjekt. Men hun skal si i fra til henne på en ordentlig måte. For å være real.

 Siri beveger seg bort mot henne. Overrasket ser hun at Thea løfter hodet og smiler. Et hånlig smil. Som om hun vet om regelen, men likevel velger å ta seg til rette som hun selv vil. Siri gjengjelder ikke smilet. Hun går rett bort til den nye jenta og peker på jakken hennes. «Du vet at vi ikke har lov til å bruke yttertøyet inne?» Hun legger stemmen bevisst et hakk høyere enn vanlig, slik at hele klassen snur seg mot dem. Thea ser en annen vei og rister nesten umerkelig på hodet. Malin tar ordet: «Det er sant! Du kan bare spørre læreren.»  Akkurat da kommer norsklæreren, Elin, bort til dem i gangen.

*

Elin er stresset. De har mye de skal gå gjennom denne timen, og i tillegg må hun gjennomføre en undersøkelse om trivselen i klassen. I gangen ser hun elevene står samlet i en sirkel. Aldri et godt tegn. Hun sukker. Jentene skal alltid lage drama ut av ingenting. Hun stopper opp og ser spørrende på de tre jentene i midten. «Hva er det som skjer her?» Automatisk henvender hun seg til Siri, klassens tillitsvalgte og den mest modne av dem.Siri smiler åpent mot henne.

"Vi bare forklarer Thea regelen om at vi ikke bruker yttertøy i klasserommet, men hun tror ikke på oss." 

Elin kjenner irritasjonen flomme over henne. Hun prøver så godt hun kan å være tålmodig med de nye elevene, men dette er en regel de har snakket om mange ganger. Thea har vært en vanskelig person å aktivere i klassen. Hun virker lite motivert. Men det minste hun kan gjøre er å følge reglene. 

"Thea, du kjenner reglene fra før. Heng av deg jakken med en gang. Det er viktig at du følger med når beskjeder blir gitt." Stemmen hennes var skarpere enn hun hadde tenkt, men hun lar være å rette det opp. Kanskje er det nettopp en skarp tone slike sløve elever trenger. Hun kaster et blikk på Canada Goose- jakken som jenta bruker. "Dette er ikke noe moteshow, vet du", sier hun med et smil. Resten av klassen ler. Godt de fikk løst opp stemningen litt.

Thea henger raskt jakken på plass og skynder seg inn i klasserommet uten å ofre Elin et blikk. Flott. Nå er hun sur også. Men Elin nekter å ta det innover seg. En god lærer kan ikke forvente å bli likt av alle.

Innen alle har kommet seg på plass og funnet fram bøkene, har det allerede gått et kvarter av timen. Elin legger undersøkelsen til side. Hun vet uansett hva svarene vil inneholde. I all hennes tid som lærer har hun vært stolt over sine mobbefrie klasser. Også dette året har hun elever som trives og går godt overens. Det føles bra å ha en jobb som er av betydning for andre sin hverdag.