Det er ikke rart man kan bli forvirret av de mange svarene man får. Derfor vil jeg gjøre det klart fra starten av: Ingen av påstandene ovenfor er nok for å kunne kalle seg en kristen. "Harde ord", tenker du kanskje. Men jeg skal forklare hva jeg mener.
Norge har lenge blitt regnet som et kristent land. Fortsatt henger den kristne kulturarven sterkt i oss, selv om mange ønsker å ta avstand fra den. Jeg har lenge trodd at alle i Norge vet hva det vil si å være en kristen. De vet hva kristendom handler om, og de kjenner til hovedbudskapet i Bibelen. Derfor er det opp til hver enkelt om man ønsker å være en kristen eller ikke. De siste årene har det gått opp for meg at realiteten ikke er slik. Jeg vil dele noen flere eksempler på dette:
1) En døpt og konfirmert student spurte meg oppriktig; "Jesus er vel ikke så viktig for deg, du som tror på Luther?"
2) En gruppe ungdomsskoleelever hadde framlegg i RLE om kristendommen, etter å ha jobbet med fagstoff i flere uker.De beskrev Jesus slik: "Han kom til jorda for å spre budskapet om Gud."
3) Jeg spurte noen barn i grunnskolealder om de visste hvorfor Jesus døde på korset. Ingen kunne svare.
Det norske folk ønsker å trekke seg unna den kristne troen, både i det offentlige og private rom. For noen år
siden ville jeg tenkt at det var trist, men greit. Det er jo deres eget valg. Nå ser jeg at de fleste ikke vet hva de sier nei til. Hvis man ikke vet hva som skal til for å kalle seg en kristen, hvordan kan man velge
å ikke gjøre det?
Kristendommen er ikke en livsfilosofi, eller et sett med regler. Kristendommen er en person; Jesus Kristus. Hele Bibelen handler i bunn og grunn om Guds plan med å sende Jesus til jorda. Det er rett at han skulle spre budskapet om Gud. Men Jesus kom ikke bare for å tale, han kom for å handle. Grunnen til at Jesus døde på korset er hans kjærlighet til deg og meg. Ikke fordi vi fortjener det. Tvert i mot. Det finnes ikke et eneste menneske som har klart å oppfylle Guds bud (Rom.3,10). Du er sikkert fullt klar over at du ikke er noen gjennomført god person selv. Men hvis du tenker at kristne mennesker er noe bedre, tar du feil. Ingen av oss kan på noen måte klare å bli god nok for Gud. I møte med Guds hellighet ville vi falt døde om alle sammen.
Med vår menneskelige logikk tenker vi at man til en viss grad må gjøre seg fortjent til kjærlighet og omsorg fra andre mennesker. Hvert fall hvis det er snakk om en kjærlighet man vil ofre livet sitt for. Guds kjærlighet er derimot ubetinget: "Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere." (Rom.5,8)
Det handler ikke om hva du gjør eller klarer å prestere. Men det er heller ikke nok at du "tror at det finnes en gud". Jesus er klar i sin tale når han sier "Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg" (Joh. 14, 6). Det er kanskje mange veier til Rom, men det er bare én vei til himmelen.
Tenk deg at du er ute på sjøen og holder på å drukne. Gud sender en livbøye for å redde deg og dra deg opp i båten. Det er egentlig ditt eneste håp, din eneste frelse. Likevel kan du velge å kjempe med bølgene selv. Guds nåde og kjærlighet til deg kan også sammenlignes med en gave: "For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave" (Ef. 2, 8). En gave er helt gratis, du skal slippe å betale noe som helst. Likevel kan du si nei til gaven. Det kan til og med hende du sier nei uten å ane hva gaven inneholder.
Så når er man klar til å kunne kalle seg en kristen? Noen får plutselig øynene opp for sannheten i Bibelen, andre bruker lenger tid. Noen mennesker har en urokkelig overbevisning, andre sliter med tvil hele livet. Da er det godt kristendommen ikke handler om oss mennesker, men om Jesus. Det handler ikke om hvor høyt vi elsker ham, men hvor høyt han elsker oss: "I dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder" (1.Joh.4,10). Kanskje er det en god plass å begynne nettopp i denne kjærligheten.
Men hvis Gud elsker oss så mye at han ønsker å sone for våre synder, hvorfor skapte han oss syndige i utgangspunktet? Hvorfor har vi en tendens til å falle for synd og ondskap og fristelse?
SvarSlettMange vil svare "fri vilje gjør oss i stand til å velge synd og ondskap, så synd er en uungåelig konsekvens av en verden med fri vilje". Men dette gir mange flere spørsmål enn svar. Fri vilje gjør oss også i stand til å velge å stikke hånda i kokende vann, men vi har ingen ønske om å gjøre det likevel. Det samme kunne vært tilfelle med ondskap og egoistiske handlinger. Hadde Jesus fri vilje, men valgte å ikke synde? Finnes det fri vilje i Himmelen, men likevel ingen synd? Da betyr det at en verden med fri vilje kan kombineres med en verden uten synd eller ondskap, og man kan lure på hvorfor Gud skapte menneskene syndige, for så å gjøre bot for disse syndene gjennom et dødsfall / blodpris.
Jeg mener at dette konseptet gjør kristendommen til en dødskult. Døden er viktigere og potensielt bedre enn livet. Livet er kun til for å finne frelse i døden. Jesus måtte dø ved tortur og henrettelse, og deretter overvinne døden for å befeste sin posisjon som herre over dødens makt. Kristendommens fremste symbol, korset, er en modell av et romersk henrettelsesinstrument. Jeg mener at denne feiringen av døden heller enn feiring av livet er usunn og lite vakker.
Jeg har også et problem med å akseptere frelse.
Tenk deg at du er ute på sjøen og bader og koser deg og aner fred og ingen fare. Så kommer det noen og sier at du holder på å drukne, og at du må gripe tak i livbøyen og komme deg opp i båten, ellers er du fortapt for alltid! Livbøyen og båten er usynlig - du må bare tro at de er der. Du ser ingen grunn til å tro at de er der, og du ser ikke noen grunn til å tro at du er i livsfare heller - for du har god oversikt over vannet du er i, og det er varmt vann og nydelig vær. Du er klar over at badet vil ta slutt om en stund, og kanskje synes du det er trist, men du ser ingen fortapelse eller frelse ved badets slutt, kun en kunnskap om at badet ikke kan vare for evig.
Men personen prøver veldig hardt å overbevise deg om at livbøyen og båten er ekte og viktige for din eksistens og framtid, og at du må tro at livbøyen eksisterer for å kunne gripe den. Men du ser den ikke, og du begynner å lure på at det ikke er deg det er noe "feil med", men personen som ser usynlige livbøyer og båter, og som er overbevist om at evig frelse kommer kun til de som klarer å komme seg oppi den usynlige båten.
Slik oppfattes religiøse av en ateist. :)
Håper det er greit at jeg skrev et kritisk innlegg - det virker som om du er stødig og trygg på egen religion og ikke er redd for å forsvare teologien i den. :)
SlettHei, Rune! :)
SvarSlettHelt greit med kritiske innlegg! Jeg synes det er flott at en ateist vil ta seg tid til å lese bloggen min :)
Og jeg kan veldig godt forstå din skepsis og de gode argumentene du kommer med! Jeg har vært i samtale med mange som har liknende tanker, og flere av spørsmålene du kommer med har jeg også stilt selv. Som kristen lever jeg ikke i en "boble", uten øye for andres overbevisning. Jeg vet at jeg tilhører en minoritet i Norge, som legger monopol på én universal sannhet.
Likevel må jeg nok skuffe deg. Jeg kommer ikke til å komme med logiske argumenter eller appellere til fornuften for å overbevise deg om å bli en kristen. Kanskje du vil ta en titt på et av mine tidligere innlegg, "En tvilende troendes bekjennelse" (11.nov.13), der jeg skriver litt om det å tro.
Jeg tror nemlig ikke at jeg med mine ord kan overbevise deg til å tro. Men jeg tror Jesus selv kan overbevise deg dersom du tar deg tid til å bli kjent med ham gjennom Bibelen. Det virker som du allerede har mye kunnskap, men har du prøvd å lese Bibelen? Hvis du vil teste det ut, kan jeg anbefale å starte i evangeliene. Kanskje kan det være greit å starte med følgende tankegang: Hvis Bibelens Gud finnes er han sann for alle. Og hvis han finnes er det han som har rett, selv om vi mennesker ikke kan forstå alt han gjør (det er f.eks. flere av dine spørsmål som jeg ikke kan gi et klart svar på). Hvis han finnes elsker han akkurat deg.
Du sier du opplever kristendommen som en "dødskult". Jeg kan forstå at Jesu lidelse på korset virker brutal og at korset kan virke frastøtende, siden det er et torturredskap. Likevel blir det for kristne et av de fremste kjærlighetssymbolene, nettopp fordi det var her Jesus viste sin kjærlighet til oss. Likevel er det først og fremst Jesu oppstandelse fra de døde vi feirer. Som Paulus sier i Bibelen; uten oppstandelsen ville vi hatt en unyttig tro!
Min glede og min mening med livet er i tillit til at Bibelen er sann: at Jesus tok den straffen jeg har fortjent, at han lever i dag og at han er tilstede i mitt liv. Jesus er for meg selve livet; han gir mening, omsorg, sannhet og kjærlighet i livet mitt. Gjennom ham får jeg et evig liv etter døden. Men det at jeg gleder meg til himmelen gjør ikke at jeg lengter etter å dø.
Til slutt vil jeg bare utfordre deg til å prøve å bli kjent med Jesus. Jeg forstår det er en merkelig tanke å skulle "bli kjent" med en usynlig skikkelse. Men du er sikkert enig i at det er mye som finnes som ikke kan sees med øynene. Jesus elsker deg. Hadde du vært den eneste personen på jorda hadde han likevel dødd for akkurat deg. Det tror jeg med hjertet, ikke med fornuften! :)
Hei igjen, jeg skrev et innlegg men det forsvant visst ut i Universet en plass. ;) Prøver igjen!
SvarSlettJeg ser at du siterer Paulus. Spørsmålet er om man kan ta alt Paulus sier for god fisk. Paulus 1. brev til Timoteus, kapittel 2, vers 8 og utover:
8 På hvert sted vil jeg at mennene skal be med løftede og rene hender, uten sinne og strid. 9 På samme måte vil jeg at kvinnene skal ha en fin fremferd. De skal smykke seg med måte og forstand, ikke med alle slags fletninger, gullsmykker, perler eller dyre klær, 10 men med gode gjerninger, slik det passer seg for kvinner som vil leve gudfryktig. 11 En kvinne skal ta imot opplæring i stillhet og underordne seg i alt. 12 Jeg tillater ikke en kvinne å undervise eller bestemme over mannen, hun skal være stille. 13 For Adam ble skapt først og så Eva. 14 Og det var ikke Adam som lot seg lokke, men kvinnen lot seg lokke og brøt budet. 15 Men hun skal bli frelst gjennom barnefødselen – bare de viser forstand og lever i tro, kjærlighet og hellighet.
Du som kvinne skal altså straffes i dag på grunn av det Eva gjorde. Dette krever at historien om Adam og Eva er korrekt og dermed Jesu ættetavle tilbake til Universets skapelse. Tror du at Universet og menneskeheten er ca 6000 år gammelt? Du som er kvinne, underordner du deg mannen i alt? Tier du i forsamlinger? Jeg vet ikke om en blogg gjelder som en forsamling, siden Paulus nok ikke kunne forutse Internett, men det må vel regnes som å uttale seg offentlig? Som kvinne burde du ifølge Paulus ikke gjøre dette.
Eller følger du en humanistisk etikk om ytringsfrihet og likestilling mellom kjønnene? Håper du ikke oppfatter dette som et personangrep mot deg, for jeg aner ikke hvordan du etterlever Bibelen, det er et teologisk spørsmål. For velger man å se bort fra deler av Paulus' ord, hvordan kan man da være sikker på at andre deler er viktige og riktige? Det øyeblikket man velger å se bort fra deler av Bibelen, så ramler hele korthuset av troverdighet for Bibelen slik jeg ser det, for da er det vi mennesker som plukker ut og velger hva vi vil tro.
Du utfordrer meg til å bli kjent med Jesus, og det er en meget god og artig utfordring! :) Men det er svært vanskelig for meg å bli kjent med noen jeg ikke tror eksisterer. Jeg kan utfordre deg til å bli kjent med Odin eller Shiva, men vil du klare det? Du er rimelig sikker på at det ikke er vits i å bruke livet på å etterstrebe adgang til Valhall etter din død, og hva er det som gjør kristendommen mer troverdig enn norrøn mytologi?
Jeg vet nøyaktig hva som skal til for at jeg skal tro at Jesus elsker meg. Det første kravet for at han skal elske meg er at han må eksistere, så han må overbevise meg om dette over enhver tvil.
Deretter må Jesus forklare det ondes problem og lidelsens problem og forklare hvorfor dette er et uttrykk for kjærlighet. Så må han forklare etikken bak Jesu' trusler i Bergprekenen om evig fordømmelse til Helvete hvis man begår tankeforbrytelser - selv ikke Nord-Korea kan dømme folk for hva de tenker i sitt stille sinn. Han må vise at alle mennesker etter sin død blir tatt hånd om på en etisk forsvarlig måte og ikke idømmes evig frelse eller evig fordømmelse basert på begrensede forbrytelser. Han må vise meg om alle menneskene i verden som aldri har hørt om han, kan oppnå frelse. Og alle menneskene som eksisterte før han ble født, om disse fordømmes eller oppnår frelse og kan gripe livbøyen i stormen.
Hvis han kan gi meg gode svar på dette, så ville jeg vurdere å begynne å tro at Jesus elsker meg.
Men, hva skal til for at du skulle konkludere med at Jesus enten ikke finnes, eller finnes men ikke elsker deg?
Det samme skjedde visst med meg, innlegget jeg skrev dukket aldri opp... Men da fikk jeg tid til å tenke meg ekstra om før jeg skriver på nytt! ;)
SvarSlettDet er tydelig at du har mye kunnskap og at du sikkert har diskutert lignende emner mange ganger før. Spørsmålene du stiller er store og vanskelige, og jeg skjønner veldig godt at Bibelen kan virke svært forvirrende når man leser enkelte utdrag av den. Jeg skal prøve å gi en forklaring på noen av dine spørsmål, selv om jeg fortsatt ikke tror jeg kan klare å overtale deg til å tro ved argumentasjon :)
Først må jeg presisere at Jesu ættetavle ikke starter med universets begynnelse, men med de første menneskene på jorda. Hvor gammel jorda var når disse menneskene ble skapt, er en annen sak. Det viktigste for meg er at jeg tror på Gud som en allmektig skaper. Jeg tror han kunne brukt seks dager på å skape jorda, selv om det også er mulig at hans tidsregning er annerledes enn vår.
Skriftstedet du viser til taler om at kvinnen må lide for Evas fall. Men det finnes mange flere skriftsteder som taler om konsekvensene av Adams fall (eks. Rom. 5, 12ff og 1.Kor.15,17-20). Det kommer tydelig fram at syndefallet får store konsekvenser for ALLE mennesker. Vi er alle syndere som fortjener dom. Gud som dommer er rettferdig og hellig. Samtidig elsker han synderen. Derfor tok han selv straffen for oss og åpnet veien til himmelen. Hvis vi ikke vil ha noe med Gud å gjøre i denne verden, skal vi heller ikke være med ham i evigheten. Hva som skjer med dem som ikke har hørt må bli opp til Gud. Jeg stoler på at han er rettferdig og kjenner alles hjerter. Men han ønsker at ALLE mennesker skal bli frelst (1.Tim.2,4) og har gitt kristne i oppdrag om å fortelle dette budskapet videre (Matt.28, 18-20). Det er derfor jeg ønsker å fortelle om Jesus bl.a. gjennom denne bloggen. Budskapet er for fantastisk til å ikke deles! :)
Mange som hører utdrag fra Bibelen vil kunne oppfatte den som diskriminerende, siden det flere steder presiseres at kvinnen skal underordne seg mannen. Man minnes kanskje tidligere tider, eller nåtidens u-land, der kvinner undertrykkes og blir ansett verdiløse. Men leser man Bibelens fulle budskap i sammenheng, vil man se at kvinnen løftes fram som elsket, verdifull, intelligent og verdt å lytte til. Jesus selv hadde flere kvinner som disipler og nære venner (Eks. Luk.10,38-42 og Luk. 8,1-3). Han snakket med kvinner som andre så ned på (Eks. Joh.4,1ff). De første menneskene som fortalte budskapet om Jesu oppstandelse var kvinner (Luk. 24, 1ff). Paulus skriver også om at kvinner skal tale profetisk i menigheten (1.Kor.11,5), og han er tydelig på likeverdet:
"Her er ikke jøde eller, greker, her er ikke trell eller fri, her er ikke mann og kvinner. For dere er alle ´en i Kristus Jesus" (Gal.3,28).
Jeg har som kvinne like stor del i Jesu nåde som mannen. Likevel har Gud skapt mann og kvinne forskjellig, til forskjellige oppgaver. Frelsen er den samme. Og vi har det samme oppdraget i å fortelle budskapet om Jesus videre til andre mennesker. Men Gud gir oss i Bibelen noen retningslinjer til hjelp for både menighet og familieliv. Utforming av lære/teologi og leder/hyrdeansvar i menigheten tilfaller mannen. Ikke fordi han er mer verdt, men fordi han har fått den oppgaven av Gud (Dette vil på ingen måte si at alle menn er egnet til å lede en menighet, men det skjønte du sikkert).
I dagens samfunn vil en slik tjenestedeling høres svært diskriminerende ut, der målet er å komme lengst mulig på karrièrestigen. Men det er ikke det som skal være målet for en kristen, verken mann eller kvinne. En mann som bruker sin makt til å undertrykke kvinner, vil ikke være en leder etter Guds hjerte. Som kvinne synes jeg det er godt å være under ledelse av gode, kristne, mannlige ledere, som selv lar seg lede av Jesus. Slike ledere har også lært, veiledet og oppmuntret meg til forkynnelse, både gjennom tale og skrift :)
SvarSlettFlere av Paulus' utsagn handler også om forholdet mellom mann og kvinne i ekteskapet. Han gir noen gode retningslinjer i Ef.5, 21-33. Ekteskapet gir tydelig et stort ansvar til begge parter. Kvinnen skal underordne seg sin mann, men mannen skal samtidig elske kona si som sitt eget liv - dermed umuliggjør disse retningslinjene at mannen kan utnytte kvinnens underordning til å undertrykke henne. Mannens ansvar som familiens leder gjør selvfølgelig at jeg må ha stor tiltro til mannen jeg velger å gifte meg med :)
Spørsmål om tjenestedeling mellom kvinne og mann i Bibelen er noe jeg har grublet over og studert i flere år, det er ikke bare enkelt å overføre det til dagens hverdagsliv. Men jo mer jeg leser, jo mer frimodig blir jeg i den rollen Gud har gitt meg som kvinne. Mann og kvinne er forskjellig, og vi trenger hverandre!
"Og likevel: I Herren er verken kvinnen noe uten mannen eller mannen noe uten kvinnen. For likesom kvinnen er av mannen, så er også mannen ved kvinnen. Men alt er av Gud" (1.Kor.11,11-12).
Ja, hvorfor skal du bruke tid til å bli kjent med Jesus når det finnes så mange andre alternative sannheter der ute? Det kommer kanskje an på hvilke anbefalinger du får fra andre? :) Og du skjønner at jeg anbefaler Bibelen på det varmeste. Det er det jeg kan si. Det kan ikke forklares, du må erfare det selv.
Som du sier vil heller ikke jeg jobbe for å finne en ny mening med livet, når jeg får alt jeg trenger (og mer til) hos Jesus. Men likevel er jeg svært interessert i andre menneskers tanker om livet. Det er derfor jeg synes det er spennende å høre dine tanker, og det er derfor jeg skal studere RLE til høsten ;) Jeg tror ikke på metoden "å banke Bibelen inn i hodet på folk", da hadde jeg nok heller ikke hatt så mange ikke- kristne venner. Men, som jeg skrev i dette blogginnlegget, er det viktig for meg at folk får høre budskapet slik at de har muligheten til å ta et virkelig valg.
Til det siste spørsmålet du stiller: Jeg skrev i innlegget mitt fra november at jeg stadig kan tvile og tenke kritisk om troen min. En bevisst tro vil alltid ha aspekter av tvil. Å forklare min overbevisning og trygghet i Jesus er egentlig umulig. Men når jeg leser Bibelens ord taler det rett og slett til hjertet mitt. Den Hellige Ånd virker gjennom ordet og skaper troen i meg. Samtidig er ikke Bibelen virkelighetsfjern,- jeg kjenner igjen budskapet i verden rundt meg og jeg ser mennesker få livet sitt forandret av Jesus.
Jeg kan også tvile på at Jesus elsker meg, spesielt de gangene jeg på en særlig måte ser hvor syndig jeg er i møte med hans hellighet. Da må jeg høre løftene hans på nytt (Eks.Rom.8,38-39, Joh.3,16 og Ef.2,8) og så overbeviser han meg igjen :)
Så enkelt. Og så vanskelig.Og så umulig å forklare med mine enkle ord. Men håper jeg gav noen svar på det du lurte på! :)
Takker for spennende og interessante svar. :) Jeg synse religion er spennende å lære om, og spesielt områder som religionens etikk og hvordan religiøse ser på etikken til Gud, samt hvilket grunnlag det finnes for å tro at det er sant.
SlettOg det er kanskje det største mysteriet for meg som ikke tror på Gud - tanken på å bare tro på noe ubeviselig og upåviselig virker veldig fjern for meg. Samtidig ser jeg jo at de religiøse føler at de ser nettopp beviser for Guds eksistens og kjærlighet i mange ting i verden rundt seg. Så forskjellige mennesker tolker verden rundt seg på forskjellige måter.
For min del så opplever jeg Bibelens beskrivelse av Gud som en etisk uforsvarlig Gud som har gjort store feil i skaperverket (Adam og Eva og de greiene der), og deretter skylder på oss for at vi har disse feilene. Og at jeg skal betale for feilen som Adam og Eva gjorde, synes jeg er etisk uforsvarlig. Om man ser på syndefallet som en historie i overført betydning så har vi fortsatt symbolikken med at Gud skapte en fristelse (frukttreet) som ikke hadde noen som helst funksjon i skaperverket, annet enn å friste menneskene. Ingen andre vesener eller dyr hadde bruk for frukten fra treet, så det var en felle som Gud satte opp for dem.
Og dette koker jo igjen ned til spørsmålet rundt det ondes problem. Jeg mener at dette forblir uløst i kristen teologi, og selv om det kan tenkes at Gud har en plan med det hele, så virker det urimelig at vi skal være nødt til å lide så mye på grunn av de svakhetene vi er skapt med.
Og det andre er troverdigheten til hele ideen om at det finnes en Gud. Hvorfor kommer ikke Den Hellige Ånd til slike som meg, som ikke tror og som dermed aller mest trenger en bekreftelse på Guds eksistens og kjærlighet?
Så vidt jeg kan se, gjemmer Gud seg - han har laget et univers som åpner for tvil om hans eksistens, spesielt hvis man bruker den intellektuelle evnen vår til å tenke rasjonelt og utvikle vitenskap, som så langt har vist oss at vi faktisk kan finne ut svært mye om hvordan verden virker. Kanskje ikke alt, men det har aldri oppstått en situasjon der den eneste vitenskapelige forklaringen er at noe overnaturlig har skjedd.
Jeg virrer litt rundt fra tema til tema, men hovedtemaene sånn sett er både Guds etikk og påståtte kjærlighet til menneskeheten til tross for all lidelsen i verden, og om Guds eksistens er objektivt sett sannsynlig eller ikke. :)
Som sagt så skjønner jeg veldig godt at mitt verdensbilde blir helt forskjellig fra ditt, siden livet mitt dreier seg rundt en sannhet som du ikke tror finnes. Dermed blir utgangspunktene våre helt ulike i en debatt. Du synes Gud virker etisk uforsvarlig, jeg ser på Gud som opphavet til både godhet og sann etikk. Du synes Bibelen virker
SvarSletturimelig, jeg ser på den som den eneste virkelige sannheten om livet.
Det er helt sant at "det ondes problem" forblir uløst i kristen teologi, på den måten at vi ikke finner svar i Bibelen på hva Gud tenkte og forutså når han skapte kunnskapens tre. Det jeg vet er at Gud ønsker en ekte relasjon med oss mennesker. Han skapte oss ikke som roboter, programmert til å følge hans vilje. Han skapte oss heller ikke uten frihet til å velge. Uten kunnskapens tre ville ikke menneskene hatt muligheten til å være lydige mot Gud, fordi de rett og slett ikke hadde mulighet til å være ulydig. Hvis mine venner hadde vært programmert til å like meg, eller ikke hadde noen andre alternative venner i det hele tatt, ville det da vært et ekte vennskap? Bare en enkel tanke :)
Syndefallet har ført til mye ondskap, lidelse og død, - aspekter som Gud ikke ønsker for menneskene. Likevel er det altså vi mennesker som utøver denne ondskapen. Hvis Gud skulle utrydde all ondskap på jorda måtte han også utrydde oss.
Man kan tenke at det er urettferdig at Eva og Adams fall har smittet hele menneskeheten. Samtidig kan man tenke: Ville jeg valgt annerledes? Men hvorfor ville da Gud skape menneskene når han helt sikkert kunne forutse hvor svake vi ville være for fristelser og synd? Kunne det være at han syntes vi var verdt det likevel? Kunne virkelig hans frelsesplan ligge klar allerede før han skapte oss? Nå skriver jeg mens jeg tenker her :)
Det jeg vet er at vi merker konsekvensene av det Adam gjorde, men samtidig får vi muligheten til å ta konsekvensene av det Jesus gjorde! Sorry, her kommer et litt langt sitat av Paulus ;)
"Altså, likesom én manns overtredelse ble til fordømmelse for alle mennesker, slik blir også én manns rettferdige gjerning til livsens rettferdiggjørelse for alle mennesker.
For likesom de mange kom til å stå som syndere ved det ene menneskets ulydighet, så skal også de mange stå som rettferdige ved den enes lydighet.
Men loven kom til for at fallet skulle bli stort. Men der synden ble stor, ble nåden enda større!
Og likesom synden herske ved døden, så skal også nåden herske ved rettferdighet til evig liv ved Jesus Kristus, vår Herre." (Rom.5, 18-21)
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
SvarSlettJeg vet ikke hvordan menneskenes liv ville blitt uten syndefallet. Men jeg kjenner ikke til noe større bevis for Guds kjærlighet enn at han ofrer seg selv for mennesker som synder mot ham. Ubetinget kjærlighet.
SvarSlettKanskje har denne diskusjonen bare vært et interessant "innblikk" i hvordan en troende person kan tenke. Kanskje har det ikke virket inn på hvordan du ser på Gud i det hele tatt. Dette blir kanskje bare en av mange diskusjoner med religiøse. Men jeg er hvert fall glad for at jeg har fått muligheten til å prøve å forklare noen aspekter ved det som er det aller viktigste for meg. Det fine med å føre en samtale skriftlig er at vi begge får tid til å tenke gjennom og få fram akkurat det vi vil, uten å bli avbrutt. Takk for at du utfordrer meg og får meg til å tenke gjennom det jeg står for på nye måter! :)
Jeg forstår at mine utfordringer til deg kan bli banale, når du har en helt annen virkelighetsoppfatning enn meg. Men jeg ønsker å prøve likevel, fordi jeg virkelig unner deg et møte med Jesus, og du har absolutt ingenting å tape på å prøve! :)
Du sier at Den Hellige Ånd ikke kommer til deg. Det er ikke sant. Jesus kom til jorda for deg også, når han dro opp til himmelen etterlot han seg sin Hellige Ånd for å gi oss muligheten til å kunne være nær ham. Men heller ikke her er det snakk om tvang. Du kan nok klare å holde ham på avstand livet ut, om du vil. Men om du ønsker å komme til Jesus, har han noen løfter til deg:
"Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!" (Matt.11,28)
"Men alle dem som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn." (Joh.1,12)
"Alle de som Faderen gir meg, kommer til meg. Og den som kommer til meg, vil jeg slett ikke støte ut." (Joh.6,37)
"Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus." (Rom.8,1)
Jeg ber for deg, Rune! Og selv om du sikkert ikke tror det nytter, så vil jeg fortsette å be for deg en god stund framover! :)
SvarSlett
Jeg er veldig glad for å dele min erfaring her, jeg heter Brenda og jeg var lykkelig gift. Ikke før mannen min sa at jeg jukset med ham, da ble vi begge små irriterende par, han kunne ikke tro, og han stolte heller ikke på ordene mine, så vi søkte om skilsmisse, senere ble vi separerte og svor å aldri gjøre opp. Jeg prøvde å gå videre, men jeg kunne ikke bli uten ham, så jeg begynte å søke etter mannen min, så ble jeg henvist til Dr.IZOYA. En flott mann jeg kom over, han kastet en kjærlighetsfortroll og fikk mannen min tilbake innen 24 timer. med dette er jeg her for å dele kontakten til Dr. IZOYA, nå ham via drizayaomosolution@gmail.com. Han er faktisk mektig og spesialiserer seg i følgende saker ...
SvarSlett(1) Elsker trollformer av alle slag. (2) Slutt skilsmisse. (3) Slutt barrenness. (4) Trenger åndelig hjelp.