Må en kristen person få seg en kristen kjæreste?

Mange lurer på om det er nødvendig for kristne at kjæresten deler deres tro. Det finnes mange ulike meninger om dette, også innenfor kristne miljøer. Jeg opplever også at folk ikke har tatt stilling til dette spørsmålet. Blir man forelska, så blir man forelska. Da har vel ikke religion noe å si?

Jeg skriver fra en kristens synsvinkel, men det vil som sagt ikke si at alle kristne tenker likt om dette spørsmålet. Jeg har diskutert emnet med kristne som har vært helt uenige med meg, og jeg har møtt mange ikke- kristne som derimot tenker det er en selvfølge at jeg skal velge en mann med samme tro som meg.

I en episode fra programmet "På tro og Are" (NRK1) møter vi et ektepar med ulikt livssyn. Mannen er muslim og kona er kristen (I følge Islam har muslimske menn lov til å ha kristne koner, men muslimske kvinner må ha muslimske menn). Barna deres ble oppdratt til muslimer, og alle i familien bortsett fra moren gikk jevnlig i moskeen. I programmet virket det som om dette fungerte nokså greit. Da vi så denne videoen i studiesammenheng, kommenterte min medstudent at han ikke trodde den dama kunne være en overbevist kristen når hun godtok et muslimsk familieliv. Forskjellene mellom kultur, tradisjoner og religiøs overbevisning virket rett og slett for store. Hva da hvis den ene parten er en overbevist kristen, mens den andre ikke har noen spesifikk tro i det hele tatt?

"Tro er jo bare en liten del av livet"

Et godt poeng. Hvis du mener at din tro bare er en liten del av ditt liv, så kan nok et forhold med en ikke-troende/annerledestroende fungere godt. Da blir det litt som en hobby du har. Og det er selvfølgelig helt i orden at et par kan ha hver sine interesser! Men; da vil du nok heller ikke betegne deg selv som en overbevist kristen. Kanskje har du heller ikke forstått at det for mange er nettopp troen som legger grunnlaget for alle deler av livet.

Hva med deg som sier at troen på Jesus er det viktigste i livet ditt? Ønsker du å velge en bedre halvdel som ikke bryr seg om hva Jesus sier? En som ikke har behov for å be eller lese i Bibelen, som ikke ønsker å gå i noen menighet, og som ikke ønsker å dele et evangelium han/hun ikke har del i selv.

 Prioriteringene blir kanskje ekstra tydelig når barna kommer. Skal de få en kristen oppdragelse? Eller skal de velge helt selv? Kommer de til å joine pappa eller mammas "side" når det kommer til de store spørsmål i livet?

Alle barn skal fritt få velge hva de står for. Likevel vil de fleste foreldre ønske å formidle sine verdier videre til sine barn, fordi de vil gi dem best mulig grunnlag for det voksne livet. Uenighet om hva som er barnas beste, kan nok fort bli en stor kilde til konflikt.

Konfliktene vil komme, og begge vil kanskje stå hardt på sitt. Likevel er ingen av oss upåvirkelig for andre mennesker. Du vil etter hvert, til en viss grad, endre deg i takt med din partner. Jeg vil påstå at den personen du er sammen med/gift med er den personen med størst påvirkningskraft i ditt liv, også når det kommer til livssyn.

"Livssyn har ingenting med et kjærlighetsforhold å gjøre"

I Norge har vi lov til å være sammen med hvem vi vil, uavhengig av familie, kultur og religion. Vi har lov, men vil det si at disse aspektene ved livet ikke har noe å si for forholdet? Fortsatt skal jeg holde meg til synsvinkelen til en personlig kristen; Du kan oppleve at den aktuelle personen uttrykker dyp respekt for dine meninger og for din tro. Respekt er en avgjørende holdning i en hver menneskelig relasjon. Men er respekten nok til å kunne dele hele livet med en som har et helt annet livssyn enn deg?

Respekt kan i beste fall føre til at din partner ikke protesterer når du drar på gudstjeneste eller møter i menigheten din. Kanskje vil vedkommende til og med oppmuntre deg til kristne aktiviteter, fordi det tydelig er viktig for deg. Men vedkommende vil aldri være en del av dette, egentlig aldri forstå det fullt ut. Respekt kan være at dere unngår å diskutere eksistensielle spørsmål rundt middagsbordet av frykt for å såre den andres følelser. Samtidig vil begge ha et ønske om å kunne dele sin overbevisning med den andre.

Fortrolighet og åpenhet er viktig i et forhold. Man ønsker å dele sine gode og dårlige opplevelser, og å snakke om det man brenner for. Selv om man kan være forskjellige, vil man dra lasset i samme retning gjennom livet. Det aller beste i mitt forhold til kjæresten min er at vi kan dele troen vår med hverandre, snakke om Jesus og trosspørsmål, lese i Bibelen, be sammen og gå i kristne fellesskap sammen. Er dette viktige verdier for deg? Et slikt forhold krever en kristen partner, uten tvil.

Mine venner har dyp respekt for mitt kristne samlivssyn, mange av dem viser også beundring for mange av de bibelske verdiene. Likevel ser de ikke på dette som noen absolutt sannhet, og vil derfor ikke leve etter disse verdiene. Derfor er det heller ikke aktuelt for dem å få seg en kristen kjæreste. Jeg tror det er ganske åpenbart at det blir store utfordringer for et par der den ene er overbevist om å vente med sex og samboerskap før ekteskapet, mens den andre ikke skjønner vitsen med det. Hvis begge er overbevist om det første, er det faktisk et vanskelig, men overkommelig mål! :)

"Det kan hende han blir kristen etter hvert"

Ja, det kan hende. Det finnes flere eksempler på ikke- kristne som har blitt omvendt gjennom sine kristne kjærester. Sjansen er der. Paulus åpner også opp for dette, ved å si at en gift person som blir kristen ikke skal skille seg fra sin vantro ektefelle: "For hva vet du hustru, om du kan frelse din mann? Eller hva vet du mann, om du kan frelse din hustru?" (1.Kor.7,16) "...også de som er vantro mot Ordet, kan bli vunnet uten ord ved hustruenes livsførsel, når de ser deres rene liv i gudsfrykt" (1.Pet. 3, 1-2)

Men igjen kommer respekten inn i bildet. Du må kunne respektere din ikke- kristne partner nok til å ikke presse han/hun til omvendelse. Du må være bevisst på sjansen du tar ved å risikere at du lever resten av ditt liv med en mann/kone som benekter sannheten i det som betyr mest for deg. Å bli sammen med noen med mål om å forandre dem har vel aldri vært noen hit?

Jeg ønsker, som Paulus, ikke å oppfordre de som er gift med en ikke- kristen til å skille seg. At kristne skal gifte seg med kristne er heller ikke noe (direkte) påbud fra Bibelen. Men jeg tror du må ta et valg om hvilken holdning du skal ha, før du forelsker deg.

Ja, det gjelder forresten også deg som ikke er kristen. Har du bestemt deg for hvilke verdier du ønsker å bygge et framtidig forhold på? Som jeg har nevnt i et tidligere blogginnlegg (her), tror jeg det er viktig for alle at man på forhånd har tenkt gjennom verdiene sine før følelsene tar overhånd. For personer som ikke har et spesifikt livssyn, knyttet til f.eks. Bibelen, vil det kanskje være en ekstra komplisert prosess å definere hva man ønsker å legge som verdigrunnlag i et framtidig familieliv. Å finne ut hvilke verdier den andre egentlig står for, er kanskje enda vanskeligere uten et definert utgangspunkt.

Målet mitt er som sagt ikke å stille noe krav. Men kanskje har du fått noe nytt å tenke på? Del gjerne innspill og spørsmål! Det er også lov å ønske nye emner jeg skal ta opp.