Til mamma

Hadde alle hatt en slik mor som jeg har, hadde verden vært et bedre sted. Høres det ut som et klisjè utsagn, formulert av plikt på en morsdag som denne? Antagelig. Spesielt siden jeg allerede har rost faren min opp i skyene her på bloggen på farsdagen. Målet er ikke å framstille foreldrene mine mest mulig perfekt. Men jeg er faktisk så takknemlig for min oppvekst at jeg nesten blir flau over hvor heldig jeg har vært.

Jeg vil bruke dette innlegget på å dele litt av de mange gavene mamma har gitt meg, gaver jeg har stor nytte og glede av ennå. En mors rolle i sine barns liv er ofte avgjørende for hvordan barna blir som voksne. På godt og vondt. I mitt tilfelle er det definitivt mest godt.

Mamma er ekstremt god på det å være mor. Jeg og søstrene mine har ofte snakket om at vi får prestasjonsangst med tanke på å skulle stifte vår egen familie, siden vi har fått en eksepsjonelt god oppvekst selv. Mye av det mamma har gitt oss kan ikke beskrives med ord. Det er bare slik hun er. Men noe av det har jeg etterhvert kunne se tilbake på, for å prøve å ta det med videre i når jeg selv en dag blir mor. Jeg skriver med to mål; for å gjøre litt velfortjent stas på mamma, og for å kanskje kunne overlevere litt inspirasjon og visdom videre til andre kommende mødre.

Å skape en god relasjon til sine barn

Etter at jeg selv begynte på lærerutdanningen har jeg tenkt ekstra mye på hva god oppdragelse er. Hva er tydelige grenser? Hvor streng må man være? En dag tok jeg opp dette emnet med mamma. Hva var hennes tanke om god oppdragelse når vi var små? Mamma smilte og sa at det ikke var grenser og strenghet som var hennes høyeste prioritet. Det viktigste var å få et godt forhold til barna, og å kunne ha en gjensidig kommunikasjon med oss.

Mamma har alltid vært genuint interessert i mitt liv. Hun vet godt hvem vennene mine er, også dem hun ikke har møtt. Hun engasjerer seg i det jeg engasjerer meg i. Hun hjelper til med lekser og motiverer til å ta nye utfordringer i livet. Hun tar seg alltid tid til en prat, lytter alltid, får meg alltid til å slappe av. Hun er ikke redd for mine tårer, og hun er tålmodig med mine redsler. Det er ikke vanskelig å være åpen og ærlig med en mor som tåler deg. Hun gir råd, uten å kommandere. Og hun har alltid latt oss vite tankene bak de grensene hun har satt. Derfor har det heller ikke vært om og gjøre for oss å bryte dem. Vi vet hvorfor de er der. Og vi vet at mamma vil vårt beste.



Å takle uforutsette hendelser

Livet er uforutsigbart og langt fra perfekt. Ting går slett ikke alltid som planlagt. Vi mennesker er svært forskjellige når det gjelder å takle uforutsette hendelser. Jeg tror nettopp denne evnen kan være med på å avgjøre mengden stress og livskvalitet. Mødre blir ofte symbol på stabilitet og trygghet i et ellers stormfullt liv. Da kan det også være avgjørende hvordan mødrene våre møter sin egen hverdag.

Min mamma har møtt sin dose med prøvelser i livet. Det har nok heller ikke bare vært enkelt å henge med på alle opp- og nedturer med fire barn. Likevel har hun alltid en genuin positiv innstilling til det meste livet måtte by på. Om noe ikke går som det skal, retter hun straks blikket mot de nye mulighetene. Det gjør hun også på vegne av en stresset eller fortvilet voksen datter. Mamma har lært meg å rette blikket mot det som er godt, og til å se de negative sidene i et større perspektiv (da blir de gjerne mye mindre). Det er ikke sjelden jeg siterer mamma til mine venner, når man snakker om hvordan ulike situasjoner har utviklet seg; "Det va nok godt at det blei som det blei!". Jeg har fått spørsmål fra andre om hvordan jeg klarer å glede meg over hverdagen. Mye av æren tilfaller min positive mamma. Hun har tilført livet mitt kvalitet.

Å være mor for flere enn sine egne barn

Vårt hjem har vært et åpent hjem. Noe av det beste mamma vet er å kunne fylle huset med folk, - spesielt ungdommer. Når jeg har hatt besøk av mine venner, er det ikke bare jeg som har tatt ansvar for at de skulle trives. Mamma har tatt imot hver enkelt med åpne armer og med genuin interesse for deres liv. Det er nok ikke uten grunn at mange av mine venner gjerne drar hjem til mine foreldre uten at jeg er der.

Mamma er ikke bare mor for sine egne barn. Hun har mange "reserve-unger" der ute som hun er glad i, og hun tilbyr med glede husrom til dem som trenger litt ekstra omsorg. Mange har fått stor hjelp av hennes lyttende øre, gode råd og avslappende vesen. Jeg håper at jeg en dag kan få det samme åpne hjemmet og store hjertet som hun har!

Å sette seg selv til side med glede

Jeg står selv på terskelen til det jeg vil kalle "voksenlivet", - med ekteskap, jobb og etter hvert (om Gud vil) familie. Jeg hører mange fortelle om sjokket det er å skulle sette sitt eget liv og sine interesser til side for noen andre. Det er hardt arbeid og mange tunge stunder. Av og til har jeg lurt på om det kan være verdt det. Livet mitt er godt nå, så hvorfor skulle jeg tilføre det så mye strev? Ønsker jeg virkelig å ofre realiseringen av mitt eget liv for å realisere noen andres?

Mamma er et stjerneeksempel på en mor som har vært mor på heltid. Hun har ofret 9 år av arbeidslivet og det meste av sin fritid for familien. Førsteprioriteten har alltid vært å kunne være tilgjengelig for oss når vi trenger det. Jeg vet det ikke har vært enkelt. Men jeg har aldri hørt henne klage. For ikke lenge siden fortalte jeg mamma om min frykt for det strevsomme" familielivet. Svaret kom kjapt: Du må se sjarmen i alle epokene i livet. Plutselig er småbarnsperioden over og ungene er flyttet ut. Man må være tilstede i den situasjonen man er i, og se gledene i den. - Og ikke minst; å kunne se humoren i det som kanskje er litt stusslig der og da. Jeg tror det er godt for et barn å vokse opp i et hjem med mye latter. Og jeg har heldigvis hørt min mor le ofte!

Jeg lurer på hva mamma skal finne på til høsten når alle ungene er ute av redet. Plutselig får hun tid å gjøre det hun vil. Selv sier hun at hun sikkert må begynne å kjøre rundt på naboungene når hun ikke kan være sjåfør for oss lenger. Men jeg synes hun også kan unne seg selv litt av det hun har satt på vent for vår skyld i alle disse årene.

Mamma har vært mor med glede. Jeg håper hun kan fortsette å glede seg over de kommende periodene i livet. Det er vel fortjent! Happy morsdag! <3