Mens jeg satt der og så ut i lufta begynte jeg å tenke på livet mitt. Hvordan dagene gikk sin vante gang med de samme rutinene. Hvordan jeg jobba hele døgnet for å overleve. En stusslig jobb. Men jeg kom nok aldri til å klare noe bedre heller... Det var dette jeg kunne. Det eneste jeg var god for.
Tidligere den kvelden hadde jeg snakket med en kollega om Gud. Vi var begge oppvokst i en jødisk tradisjon, men jeg måtte innrømme at tanken på en Gud var ganske fjern. Han hadde ikke vist seg for meg på noen måte, eller hjulpet meg ut av alt det vanskelige i livet mitt. Nei, religion var for prester, profeter og de med høy stilling i samfunnet. Hvorfor skulle Gud bry seg om en fattig gjeter som meg? Dessuten hadde jeg levd et liv som var langt fra perfekt. Og var det noe jeg visste om Gud, så var det nettopp det at Han var perfeksjonist.
Kollegaen min snakket om at det en dag skulle komme en som kaltes Messias for å hjelpe oss. Han skulle på en eller annen måte ta på seg menneskene sin skyld for Gud, i følge profeten Jesaja.
Jeg måtte le. Lett for en profet å si liksom... Kanskje Han der Messias ville dukke opp en dag. Men da kom Han aldri til å ville ha noe med meg å gjøre.
Jeg så opp fra bålet jeg hadde stirret inn i. Sauene lå rolig side om side, eller vandret bedagelig omkring. På himmelen var det stjerneklart. Jeg la merke til en spesielt stor stjerne som jeg ikke hadde sett før...
Det var det siste jeg så før et ufattelig sterkt lys blendet meg i flere sekunder. Når jeg får synet tilbake får jeg se en skikkelse som er ulik alle mennesker jeg noen gang har møtt. Han må være fra en annen verden. Lyset som stråler fra ham omgir oss alle. Knærne svikter under meg. Det er plutselig ingen tvil om at det er Guds nærvær som som fyller lufta. Jeg er skrekkslagen. Hvis denne mannen kommer med et budskap fra Gud til meg, kan det umulig være godt nytt.
Jeg bøyer ansiktet mot jorda. Venter på dommen som jeg vet må komme. Men det kommer ingen dom.I stedet hører jeg en mild stemme som sier: "Frykt ikke! Ikke vær redd! For jeg kommer for å forkynne dere en stor glede, en glede for alle mennesker! I dag er det født dere en frelser, som er Messias, Herren - i Davids stad, her i Betlehem! Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe."
Jeg kunne ikke fatte hva som skjedde. Stod det virkelig en engel fra Gud her og fortalte at selveste Messias var født, og at han skulle bli en redning for meg? Jeg kom ikke på en eneste ting jeg hadde gjort for å fortjene et sånt budskap.
Plutselig var hele himmelen full av engler. De sang den fineste og mektigste sangen jeg noen gang hadde hørt: "Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden, blant mennesker Gud har glede i!"
Jeg skjønte ikke hvordan Gud kunne ha glede i meg. Men noe i englenes sang overbeviste hjertet mitt om at det var sant.
I neste øyeblikk var englene forsvunnet opp til himmelen igjen, og stillheten senket seg mellom oss. Vi ble stående urørlig en stund, mens alle prøvde å ta innover seg det som nettopp hadde skjedd. Til slutt klarer jeg ikke dy meg lengre. Jeg ser ivrig opp på de andre og kunngjør: "Folkens, vi er nødt til å dra inn til Betlehem for å finne Messias som Gud har sendt oss!"
De andre er enig, og vi kommer oss avgårde. Jeg bobler nesten over av forventning. Samtidig er jeg nervøs. Det er nesten for godt til å være sant at redningen fra Gud er født i en stall her i Betlehem.
Omsider klarer vi å finne plassen som englene fortalte om. De hadde rett. Det ligger faktisk en nyfødt baby i dyrenes krybbe. Foreldrene kan fortelle at han skal hete Jesus, fordi han er kommet for å frelse menneskene fra alt det de har gjort galt i livene sine. Jesus er ingen hvem som helst. Han er Guds Sønn, kommet til jorda på grunn av sin kjærlighet til meg og alle mennesker. For at vi skal få ta imot Ham som vår redning, og en dag være sammen med ham i himmelen.
Samtidig er det en ekte, menneskelig baby jeg ser ligge der i krybba. Med dunete hår, rosa hud og bittesmå hender. Merkelig... En stor og allmektig Gud, som har skapt alt vi kjenner til. Jeg kommer aldri til å kunne nå opp til Hans nivå, uansett hvor mye jeg prøver å klatre. Tenk at Han likevel ville komme helt ned hit til meg!
I dette ble Guds kjærlighet åpenbaret iblant oss, at Gud har sendt sin enbårne Sønn til verden, for at vi skal leve ved ham.
I dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder.
(1.Joh.4, 9-10)
God førjulstid! :)
(Historien er gjenfortalt ut fra det vi kaller juleevangeliet, i Lukas kap.2.)
Amen:-)
SvarSlett