Hva om dette er din siste dag i live?

Hvor skal du når du dør? Et spørsmål som kanskje har streifet de fleste av oss før. Men for min egen del er det ikke noe jeg går rundt og tenker på til vanlig. Døden virker ganske langt unna når man er ung, frisk og bor i trygt land. Dessuten er det vel ikke vits i å bekymre seg for noe som ligger langt fram i tid?

 Du tror du skal leve til du er minst 80, og da skal du være så mett av dager at du ønsker døden velkommen. Etter det håper du det finnes en eller annen form for himmel, eller at det blir som en evig, god søvn. Men det tar du som det kommer.

Eller kanskje du er en kristen, som meg. En kristen som har levd et godt og komfortabelt liv. Men som ikke har testet om det du tror på virkelig holder når døden er en realitet.

For en liten stund siden måtte jeg til legen på grunn av noe som kunne vært alvorlige symptomer. Jeg har aldri hatt problemer med helsa tidligere, så det var uvant å plutselig skulle bekymre seg for noe som har med den å gjøre.Det ene døgnet før legetimen ble ganske spesielt.  Jeg er en tenkende person, så jeg rakk å la tankene kretse ganske langt rundt de ulike antakelsene; "hva om..."

Hva om jeg faktisk var alvorlig syk? Hva om livet mitt kom til å forandres totalt de neste månedene? Eller, i verste fall, hva om jeg bare hadde kort tid igjen å leve?

Det virker kanskje drøyt at jeg begynte å tenke på døden allerede før jeg hadde vært hos legen. Men jeg vet om personer som har fått "dødsdommen" enda mer overraskende enn som så.

Bekymringen blir selvfølgelig stor i en slik situasjon. Jeg ønsket verken å bli syk eller å dø. Samtidig måtte jeg tenke alvorlig gjennom hva det er jeg egentlig tror på. I møte med sykdom og død trenger man noe mer enn bare en fin ideologi. Man trenger noe man kan stole på. En sannhet som holder.

Etter noen runder med mine egne stressa tankerekker, kom svaret fra hjertet, der troen bor; Jeg tror på det bibelen lærer meg om et evig liv etter døden. Et evig liv,som du skal tilbringe med eller uten Gud. To utganger. En alvorlig stor forskjell på hvordan det evige livet blir. Forskjellen er Jesus.

Ikke misforstå, jeg var fortsatt bekymret. Stresset med tanke på alle spørsmålene jeg satt inne med. Men et spørsmål slapp jeg å stresse med: hvor jeg skal når jeg dør. Jesus fiksa den saken for lenge siden. Å tro på Ham er en gratisbillett til himmelen.

Resultatet etter legebesøket var godt. Jeg var frisk. Lettelse. Men jeg vet fortsatt ikke om jeg kommer til å våkne opp i morgen. Ikke noe menneske vet hva som venter. Det som er sikkert er at vi alle skal dø engang.

Hvor skal du når du dør? Hvis du ikke har tenkt over det før, vil jeg oppfordre deg til å ta spørsmålet alvorlig. Hva om dette er din siste dag i live?

Sammenlignet med det evige livet, blir oppholdet her på jorda som et lite "blaff". Du bestemmer selv hva du vil bruke tiden til. Men ikke ta morgendagen forgitt. Å tro eller ikke tro er en sak mellom deg og Gud. Bare husk at en dag er det er forsent å tenke seg om. Den dagen kan være i morgen...

Tanker rundt døden kan være skremmende, det vet jeg. Men Jesus lover oss noe som gjør  at vi skal slippe å være redd. Det samme løftet gjelder for deg også:

Jesus sa til henne: Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør.
Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø.
Tror du dette?
(Joh.11, 25-26)