Som kristen
kan man få mange kommentarer fra folk. En av dem som går igjen er beundringen
for at jeg kan «tro så sterkt», eller spørsmålet «hvordan klarer du å tro?
Tviler du aldri?». Det er veldig gode spørsmål. Et like godt spørsmål er: Hva vil
det egentlig si å tro på Jesus? Det er mye i denne verden vi kan ha tro på, mye
som kan virke sannsynlig, eller som vi kan tippe på. Er det en slik følelse det
er snakk om? I så fall kan jeg si at min tro må være temmelig ustabil.
Av og til
tviler jeg. Tidligere var det svært sjelden, men etter at jeg begynte på
universitetet har slike tanker kommet oftere. Jeg tror det kommer av at jeg
omgir meg med så mange ulike teorier, hver enkelt med solid argumentasjon og
mange beviser. Autoritetspersonene jeg møter der representerer ofte et helt
annet livssyn og verdensbilde enn det jeg har. Som kristen blir jeg ofte alene
i mengden av intellektuelle mennesker. Veldig ofte innser jeg at jeg er
unntaket. Det er jeg som skiller meg
ut, ikke de andre.
Da er det
kanskje ikke så rart at tankene av og til melder seg; er det jeg som tar feil? Hvordan kan jeg være
så overbevist over noe som de fleste i Norge enten avviser eller er likegyldige
til?
Det er alltid en fare for at tvilen blir som «torner»
som vokser opp og kveler troen min. Likevel har jeg erfart at tvilen også kan
krydre troen min på en måte som holder den aktiv og levende.
Når man
begynner å tvile blir man nødt til å gå inn i det mest grunnleggende i troen,
for å finne ut hva som står fast. Når tvilstankene kommer er det umulig å være
likegyldig. Man blir satt til veggs.
Jeg tror
ikke blindt. Jeg tror med åpne øyne og selvstendig tanke. Jeg tror ikke som en
hjernevaska «robot», programmert til å gjøre akkurat det som bibelen sier. Nei,
jeg tror som et syndig menneske som både tviler og feiler.
Men: Jeg
tror på en Gud som tar imot slike
svake tvilere som meg. Og han vil ikke at jeg skal tro blindt på en eller annen
tørr teori. Han vil at jeg skal ha et levende, ekte og ærlig forhold til ham.
Der jeg kan komme med mine feil og med min tvil. Fordi Jesus åpnet veien til
Gud gjennom å ofre livet sitt for meg.
Å tro er
heller ikke noe vi mennesker skal måtte gjøre for egen maskin. Det hadde blitt
slitsomt å aldri klare å tro rett. Heldigvis har Gud gitt oss sin Hellige Ånd,
som skaper en levende tro inni oss når han viser oss hvem Jesus er gjennom Bibelen.
Derfor kan
man diskutere ulike teorier og livssyn, man kan veie for og imot, uten å
overbevise verken seg selv eller andre. Men om jeg slutter å se på min egen
tvil, og heller bruker tid med Ham som troen min dreier seg om, da viser Han
meg hvordan Han sprenger all vår forståelse av både tro og tvil, ved at han
rett og slett flytter inn i mitt hjerte. Jeg kan ikke måle Gud etter
menneskelig logikk, med å søke etter «bevis». En sang sier
det ganske treffende: «You can see him with your heart, if you stop looking
with your eyes».
Likevel er
det ikke en motsetning mellom å være en kristen og å tenke fornuftig. Jeg ser
rundt meg og kjenner igjen Bibelens beskrivelse av hvordan verden er. Jeg møter
mennesker som søker bekreftelser i alt mulig annet, men som aldri finner ro. Og
jeg ser hvordan mennesker åpner seg for Jesus og finnes en fred som overgår all
menneskelig forstand.
En
oppfordring fra en tviler til en annen: Ikke steng Gud ute med fornuft og
logikk. Søk etter å lære Ham å kjenne gjennom Bibelen og i samtale med kristne.
Ikke bli redd for din egen tvil, men ta den alvorlig og bruk den som redskap
til å finne svar. Jeg vil si du ikke har noe å tape, men mye å vinne.
Jesus vil gi
deg troen som en gave, ikke som et
krav. Derfor kan jeg svare spørsmål om både tro og tvil på samme måte: Takk til
Jesus for at det ikke er min tro det
kommer an på, men hans gave! J
Noen smakebiter
fra Bibelen som forteller om tro:
Men tro er full visshet om det en
håper, overbevisning om ting en ikke ser (Heb.11,1)
For av nåde er dere frelst, ved tro.
Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave (Ef.2,8)
Jesus sier til ham: Fordi du har sett
meg, tror du. Salige er de som ikke ser, og likevel tror. (Joh.20,29)
Jeg ber om… at Kristus må bo ved
troen i deres hjerter… (Ef.3,16a.17)
Så... Hva tror du? :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar