Alle har vi
hvert vårt forhold til Gud. Noen vil helst ikke ha noe med ham å gjøre i det
hele tatt. Andre har kjent ham hele livet. For noen kan dårlige erfaringer ha
gjort forholdet til Gud anstrengt. Kanskje er ditt forhold til Gud litt som
forholdet til kjendiser; du har hørt om ham, du vet at han eksisterer, men du
har aldri møtt ham personlig.
Jeg har vært
en kristen hele mitt liv. Foreldrene mine lærte meg tidlig at Gud elsker alle mennesker. Det står i bibelen, så
det er sant. Likevel syntes jeg det var vanskelig å forholde seg til Gud
personlig. For hvis han var så opptatt med å bry seg om alle i hele verden, hvordan kunne han da være spesielt glad i meg? Jeg husker at jeg spurte faren min
akkurat dette spørsmålet når jeg var omtrent 8-9 år gammel. Det var nok ikke så
lett for han heller å skulle forklare dette store spørsmålet for ei lita jente.
Men jeg husker godt at han svarte at han trodde Gud kunne være ekstra glad i
meg, selv om han elsket alle like mye. En fin tanke, men ganske paradoksalt…
Fremdeles
kan min synsvinkel på Gud variere. Noen ganger føler jeg at han er
tilstede, men ofte kan det virke som om han bare befinner seg langt der oppe i
himmelen. Jeg har et bilde i hodet av Gud som holder hele verden i handa si.
Egentlig er det et ganske fint bilde av hvor mektig Gud er, men det kan også
forsterke følelsen av hvor liten og ubetydelig jeg blir til sammenligning. Når
han står og holder jordkloden i handa som en ball, burde det ikke bety så
veldig mye hva det ene mennesket blant milliardene der nede finner på.
Det er flere
historier i bibelen som avkrefter denne oppfatningen. Spesielt en av dem betyr mye
for meg. Jeg må lese den om og om igjen, for å bli mint på hvor Gud egentlig befinner seg i forhold til meg.
Det er en lignelse som Jesus fortalte om en sau som gikk seg bort fra gjeteren
sin:
Dersom en av dere eier hundre sauer
og mister én av dem, lar han ikke da de nittini være igjen ute i ødemarken og
leter etter den som er kommet bort, til han finner den? Og når han har funnet
den, blir han glad og legger den på skuldrene sine.
Straks han kommer hjem, kaller han
sammen venner og naboer og sier til dem: ‘Gled dere med meg, for jeg har funnet
igjen den sauen som var kommet bort.’
Jeg sier dere: På samme måte blir det
større glede i himmelen over én synder som vender om, enn over nittini
rettferdige som ikke trenger omvendelse.
(Luk.15, 4-
7)
Her sammenligner Jesus seg med en gjeter, og oss mennesker som sauer. Det kan kanskje virke rart at gjeteren lagde seg så mye bry med èn enkelt sau, spesielt når han hadde nittini andre å ta seg av. Men på denne tiden var hver enkelt sau av stor verdi for eieren. Derfor trengte de en gjeter som var tilstede og passet på den.
Hvor befinner Gud seg, ifølge din synsvinkel? Er han høyt der oppe og holder jorda i sin hånd, eller er han her på jorda nå og går ved siden av deg?
I denne fortellinga viser Jesus hvordan han er spesielt glad i hver enkelt av oss. Skulle du komme bort fra ham, vil han ikke nøle med å finne deg! Uansett hvor langt unna du har vært, eller hva du har gjort. Jesus fortalte denne historien til noen mennesker som kritiserte ham for å henge med feil folk. Folk som hadde tatt feil valg i livet og var utstøtt av resten av samfunnet. Han viser at han elsker alle mennesker ubetinget. Han sier seg ikke fornøyd med den flokken av "sauer" som han allerede har hos seg, så lenge du mangler. Og når han har funnet deg, legger han deg på skuldrene sine og bærer deg helt hjem.
Uansett hvem du er, hva du har gjort, hvordan du har det i dag, eller hvordan du ser på deg selv: Gud er tilstede i livet ditt. Han bryr seg om akkurat deg, akkurat nå. Og han vil bære deg hele veien hjem til himmelen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar