Det kan være du kjenner på store bekymringer, for sykdom, død, økonomisk krise, samlivsproblemer osv, eller det kan være mindre bekymringer, som kretser rundt hverdagslige utfordringer. Du kan bekymre deg for en kommende eksamen, eller for en ny utfordring på jobben, for hva andre personer tenker om deg, eller for en stor forandring som skal skje i livet ditt. Bekymring er noe annet enn å være spent eller å ta noe alvorlig. Tar man noe alvorlig vil man kunne yte mer i situasjonen, er man spent kan man kjenne at man lever. Bekymringer, derimot, kan være kvelende og nedbrytende.
Som jeg tidligere har skrevet (her), har jeg til nå vært spart for de største bekymringene. Likevel kan hverdagslige bekymringer kreve mye krefter. Jeg bekymrer meg for andre mennesker og hektiske perioder, for eksamen og master og jobbsøking og flytting og voksenlivet. Jeg kan til og med bekymre meg på grunnlag av at livet mitt er godt, for "nå må det vel snart skje noe fælt med meg også". Når man slipper slike tanker til, kan bekymringene etter hvert eskalere i de verste scenarioer. Livet er uforutsigbart, og det er mye som er utenfor min kontroll. Noen ganger er den tanken forfriskende, andre ganger skremmende. Er det bare jeg som kan ha det sånn?
Bibelen viser meg en Gud som er klar over alle menneskelige svakheter. Bekymring er en gjenganger, og det kommer tydelig fram at menneskene har bekymret seg til alle tider. Derfor er det ikke uten grunn at Jesus mange ganger må gjenta at vi ikke skal frykte og ikke bekymre oss.
En av mine favoritt- tekster i Bibelen er kapittel 6 i matteusevangeliet. Den siste delen av kapittelet handler om at vi ikke skal være bekymret. Jesus ber oss om å se på fuglene under himmelen og på liljene på marken; de strever ikke med å sanke, så, høste eller spinne. De bekymrer seg ikke for fremtiden, men lever for hver enkelt dag. Gud gir fuglene mat og kler liljene i den nydeligste prakt. Og han er enda mer glad i deg! Når du stoler på Gud og søker ham (v33), så kan du også stole på at han vil sørge for deg.
For mange kan dette høres naivt ut. Du har kanskje opplevd at dine største bekymringer har blitt til virkelighet. Det å være kristen er slett ikke ensbetydende med å slippe unna det vanskelige i livet. Bibelen er tydelig på at det ofte kan være motsatt; mange mennesker rundt om i verden må lide mye på grunn av sin tro på Jesus. Hvordan kan han da si at vi ikke skal være bekymret?
Jesus kommer med to veldig gode poenger i denne teksten, som er like aktuelle for alle, uansett tro:
Det første handler om hvor nytteløse bekymringene våre er: "Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en eneste alen til sin livslengde?" (Mat. 6, 27) Jeg kan dø i morgen. Ingen vet hvor lenge de har igjen. Det som er sikkert er at man ikke forlenger livet med å bekymre seg.
En mann i 60- årene fortalte at når han så tilbake på livet sitt, ble det tydelig hvor mye tid han har brukt på å bekymre seg uten grunn. Jeg kan med mine 25 år si det samme; de aller fleste bekymringene viser seg å være helt ubegrunnet. Og i alle tilfeller fører ikke bekymringene til et bedre utfall.
Det andre poenget jeg vil ta fram er det siste verset i kapittelet: "Vær da ikke bekymret for morgendagen. For morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage" (Mat. 6, 34). Jesus ser hvor lett vi mennesker kan bruke dagen i dag på å bekymre oss for i morgen. Tenk hvor bortkastet det er å bruke nåtiden på å bekymre seg for fremtiden! Jeg må minne meg på dette budskapet gang på gang. Fuglene og liljene lever i nåtiden. Gud sørger for dem likevel. Og han vil sørge for meg hver eneste dag.
Som kristen møter jeg hverdagens bekymringer som alle andre. Bekymringene vil nok heller ikke bli mindre med årene. Men jeg har en jeg kan gå til med alt; en som har skapt meg og som elsker meg. En Gud som til syvende og sist har kontrollen. Og han elsker meg like mye, uansett hvor mye eller lite jeg presterer i morgen :)
"Og kast all deres bekymring på ham, for han har omsorg for dere" (1. Pet. 5, 7)
Bare prøv! :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar