Din verdi

Det sjokkerer meg gang på gang hvor mange fantastiske mennesker som ikke klarer å være glad i seg selv. Personer med unike egenskaper som ikke har tro på det de selv gjør. Diamanter som ser på seg selv som gråstein. Alle andre er alltid så mye bedre i deres øyne. Disse menneskene klarer kanskje ikke å la seg overbevise av et enkelt blogginnlegg, men dette innlegget er uansett dedikert til dem:

Det finnes ikke noe trylleformular for å kunne få et sunt selvbilde. Vi blir alle formet av omgivelsene våre hele livet. Fra vi er små barn tolker vi de signalene familie og venner gir oss på hvem vi er. På godt og vondt. Etter hvert overtar presset fra samfunnet og media. Det er ikke lenger nok med de egenskapene du har. Du skal være alt; Smart, flink, sporty, pen, morsom, tøff, uavhengig, fornuftig, populær, en god venn, god kjæreste, god mor/far... Du skal mestre livet på alle plan. Og du har alltid noe å strekke deg etter. Disse idealene stemmer svært sjelden med virkeligheten. Likevel lar vi dem legge føringer for hvordan vi ser på oss selv. For hvor skal vi ellers måle vår verdi?

Hvis jeg skulle funnet min verdi i mine prestasjoner, ville den svinge i takt med de ulike utfordringene jeg møter. Noe ganger er jeg flink. Andre ganger er jeg totalt håpløs. Hvis jeg skulle funnet min verdi i hvordan jeg føler meg, ville den bare svinge enda mer; En dag kan jeg se meg i speilet og tenke: "Yes! Jeg ser bra ut!", neste gang kan jeg stå der og fortvile over uren hud og overflødig fett, mens jeg angrer inderlig på å ha spist den sjokoladebiten i går.

Jeg søker sannheten om meg selv i Bibelen, - Guds Ord til menneskene. Der finner jeg grunnlaget for min verdi, uavhengig av hva menneskene rundt meg, media eller samfunnet sier. Bibelen sier at jeg er skapt av Gud:

Du har skapt mine nyrer, du formet meg i mors liv.
Jeg priser deg fordi jeg er virket på forferdelig underfull vis. Underfulle er dine gjerninger, det vet min sjel så vel.
Mine ben var ikke skjult for deg da jeg ble virket i lønndom, da jeg ble formet så kunstferdig i jordens dyp.
Da jeg bare var et foster, så dine øyne meg. I din bok ble de alle fastsatt da ikke én av dem var kommet. 
Hvor dyrebare dine tanker er for meg, Gud! Hvor veldig er summen av dem! 
Vil jeg telle dem, er de flere enn sand. Jeg våkner opp, og ennå er jeg hos deg.
(Salme 139, 13- 18)

Jeg hører ofte folk påstå at vi mennesker har blitt til ved en tilfeldighet. Men Bibelen sier noe annet: Du lever fordi Gud ønsket å skape akkurat deg. Han hadde store tanker for din framtid lenge før du ble født. Han formet deg til å være den du er, - ingen andre.

 "Gud skaper bare originaler, ingen kopier"..."Ingen er som du"..."Du er helt unik"... uttrykk som lett kan bli en klisjé, men i det siste har det gått opp for meg hvor sant det er. Når Gud skaper, former han hvert enkelt menneske i sitt bilde. Det er ingen masseproduksjon.

Kristne skal være representanter for Jesus på jorda, bidra til å bringe budskapet om ham videre til andre mennesker. Paulus beskriver det som at vi tilsammen utgjør Jesu kropp. Hver for oss er vi forskjellige, akkurat som en kropp har forskjellige deler. Men også livet som kristen skal bli et jag etter å prestere. Det er flott å beundre andre og sette pris på kvalitetene deres, men alt for lett kan jeg bli motløs av å se på det de andre har som jeg mangler selv. Bibelen sier også noe om det å sammenligne seg med hverandre:

Om øret skulle si: Fordi jeg ikke er øye, hører jeg ikke med til legemet!- så hører det like fullt med til legemet.
Dersom hele legemet var øye, hvor ble det da av hørselen? Hvis det hele var hørsel, hvor ble det da av luktesansen?
Men nå satte Gud lemmene, hvert enkelt av dem, på legemet, slik som han ville
(...) Dere er Kristi legeme, og hver for seg hans lemmer.
(1.Kor.12,16-18+ v.27)

Det er helt ulogisk at øret skal sammenligne seg med øyet, for de har jo helt forskjellige funksjoner på kroppen! Samtidig sier altså Bibelen at vi mennesker heller ikke skal sammenligne oss med hverandre, fordi vi alle har en spesiell plass å fylle.

Det er fint at det står at Gud satte hver enkelt av lemmene på legemet. Han skapte ikke hele kroppen i ett, men puslet sammen hver enkelt del. Gud elsker alle mennesker. Samtidig ser han hver enkelt. Tilsammen skal vi få være Jesu kropp som et fellesskap som støtter hverandre. Hver for oss er vi helt unike mennesker med uendelig stor verdi.

Så vet jeg at det ikke er alle mine sider som er like gode. Mye av det jeg gjør er synd mot Gud og mine medmennesker. Til og med det gode jeg gjør kan være ispedd egoistiske baktanker. Dette er også en sannhet om den jeg er; En synder som trenger nåde. Heldigvis har Jesus vist Guds ubetingede kjærlighet til meg når han døde på korset. Han kjøpte meg fri fra strevet etter å bli god nok. (Du kan lese mer om dette på et av mine eldre innlegg her)

Gud ønsket å skape akkurat deg. Han elsker akkurat deg. Nettopp derfor døde Jesus for akkurat deg. La den sannheten være grunnlaget for din verdi!